Musikeralliansen AS ble etablert i 2023 som en arbeidsgiver for frilansmusikere over hele Norge, og skal bidra til å styrke frilanskunstnere på musikkfeltet og imøtekomme kunst- og kulturfeltets behov for fleksibilitet i arbeidsmarked. Kunstneralliansene fyller et tomrom der andre tiltak, ordninger og virkemidler langt på vei svikter.
Alliansemodellen bidrar også med en langsiktighet, et kollegium og kunnskapsinnhenting som ikke bare kommer den enkelte ansatte musiker til gode, men som gir et løft for hele frilansfeltet.
Alliansene betaler lønn til kunstnerne i perioder de står mellom jobb/mangler engasjement. Gjennom arbeidsforholdet får de ansatte kunstnerne mulighet til å være sykemeldt eller ha foreldrepermisjon. Videre betaler alliansene inn pensjonspremie for de ansatte.
Gjennom allianseansettelsen får scenekunstnerne en jevnere inntekt og en sikrere økonomisk og sosial situasjon sammenlignet med om de skulle veksle frilansoppdrag med perioder med arbeidsledighet og behov for dagpenger eller tilsvarende.
Bak etablering av alliansene ligger en grunnleggende forståelse av at arbeidsmarkedet for dansere, skuespillere og musikere ikke fungerer på samme måte som for de fleste andre yrkesgruppers normale ansettelsesformer og arbeidslengde.
Kultursektorens behov for fleksibilitet av kunstneriske og økonomiske årsaker og utformingen av arbeids- og velferdsforvaltning, skaper utfordringer. Av den grunn har alliansene (ikke minst i Sverige), blitt omtalt som en unik kulturpolitisk reform for å fremme kunstnernes vilkår.
Musikeralliansens stiftere er Creo – forbundet for kunst og kultur og NTO – Norsk teater- og orkesterforening, som representerer arbeidstaker og arbeidsgiversiden på musikkfeltet. Flere eiere kan tilkomme fremover. Musikeralliansen, i likhet med tilsvarende kunstnerallianser i Norge og Sverige, finansieres i hovedsak via tilskudd fra staten.
Musikeralliansen retter seg mot frilansmusikere innen alle sjangere. Målgruppen er profesjonelle frilansmusikere som bor og virker i Norge og som har etablert seg i faget med høy aktivitet over tid.
Alliansemodellen bygger på at de mest yrkesaktive innen sine scenekunstområder ansettes og alliansene jobber aktivt med kompetanseutvikling og arbeidsfremmende tiltak for å øke de ansattes mulighet til mer arbeid, og desto mer de jobber og tjener utenfor alliansene, desto mer økonomi frigjøres i alliansene, som gir grunnlag for ansettelse av flere frilansutøvende kunstnere.
Hvor mange som ansettes, når og hvor ofte stillinger utlyses, avgjøres i praksis av statlige tilskudd.
Alliansene betaler lønn til kunstnerne i perioder de står mellom jobb/mangler engasjement. Gjennom arbeidsforholdet får de ansatte kunstnerne mulighet til å være sykemeldt eller ha foreldrepermisjon. Videre betaler alliansene inn pensjonspremie for de ansatte.
Gjennom ansettelse i alliansen får scenekunstnerne en jevnere inntekt og en sikrere økonomisk og sosial situasjon sammenlignet med frilansarbeidets uforutsigbarhet, eller om de skulle veksle frilansoppdrag med perioder med arbeidsledighet og behov for dagpenger eller tilsvarende.
Alliansene bedriver kompetanseutvikling og arbeidsfremmende tiltak. Kompetansehevings-programmet er ikke kun rettet mot alliansens ansatte, men er også et tilbud for nyutdannede kunstnere og for andre profesjonelle utøvere på de respektive scenekunstområdene.
Det pågår nå et arbeid for å forberede igangsetting av full og normal drift, samt tilrettelegge for å raskt kunne utlyse stillinger og ansette frilansmusikere. Det forutsettes nødvendige bevilgninger i fremtidige statsbudsjett.
Alliansene betaler lønn til kunstnere i perioder de står mellom jobb/mangler engasjement. Gjennom arbeidsforholdet får de ansatte kunstnerne mulighet til å være sykemeldt eller ha foreldrepermisjon. Videre betaler alliansene inn pensjonspremie for de ansatte.
Gjennom ansettelse i alliansen får musikerne en jevnere inntekt og en sikrere økonomisk og sosial situasjon sammenlignet med en mer uforutsigbar arbeidssituasjon som frilans, eller om de skulle veksle frilansoppdrag med perioder med arbeidsledighet og behov for dagpenger eller tilsvarende.
I tillegg til økonomisk trygghet og forutsigbarhet i kunstnerkarrieren, kommer kompetanseheving, kollegialt fellesskap og støtte, gode rutiner og en god arbeidsgiver. Å være en del av en allianse gir mer stabilitet, forutsigbarhet og mindre økonomisk og psykisk stress, som igjen gir kunstnerne bedre forutsetninger i sitt arbeid og en bedre helsesituasjon.
Alliansene bidrar og tilrettelegger for at kunstnere får mulighet til å opprettholde og styrke sin kompetanse, og at ingen «går ut på dato». Alliansene gir synergier og merverdi for kunstnerne, arbeidsgivere og samfunnet som helhet og er et viktig kulturpolitisk tiltak.
Lønnsnivået for de ansatte i alliansene ligger ifølge tariffavtalene over ytelser slik som dagpenger, men under lønnsnivået i de statlig støttede scenekunstinstitusjonene.
Alliansemodellen ble først utviklet i Sverige med etableringen av TeaterAlliansen i 1999 og innebærer at profesjonelle frilanskunstnere, som skuespillere, dansere eller musikere, er ansatt i en allianse som drives i form av et aksjeselskap. Aksjeselskapet er i utgangspunktet finansiert i sin helhet med statlige tilskudd, og eies ofte i fellesskap av arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner på de respektive scenekunstområdene.
Etter at TeaterAlliansen ble etablert i Sverige for skuespillere for over 25 år siden, ble Dansalliansen opprettet i 2006 for dansere og Musikalliansen i 2008 for svenske musikere. Norge fikk sin første kunstnerallianse i 2012 med etableringen av Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA). Musikeralliansen i Norge ble etablert høsten 2023 og er nå i en oppstartsfase og bereder grunnen for de første ansettelsene av profesjonelle frilansmusikere. I gjennomsnitt har de øvrige alliansene nå 132 kunstnere ansatt per allianse (totalt 528), hvorav 114 kunstnere er ansatt i SKUDA.
Med Musikeralliansen AS har Norge fått sin andre kunstnerallianse og Skandinavia sin femte allianse. Til sammen bidrar kunstneralliansene til at profesjonelle frilansmusikere, skuespillere og dansere, sikres økonomiske og sosiale vilkår som ellers er vanlig blant fast ansatte kunstnere.
Se også «Om kunstnerallianser».
Ulike utredninger og evalueringer har dokumentert svært gode erfaringer med kunstneralliansene, både fra statlig hold, alliansene selv og de ansatte kunstnerne (se også: Skru opp volumet: Utredningen om opprettelse av musikeralliansen (2022)).
Høsten 2023 ble følgende styre valgt for Musikeralliansen:
● Styreleder Cathrine Nyheim (musiker, nestleder Creo)
● Per Erik Larsen (direktør Det Norske Kammerorkester)
● Torunn Reigstad (orkestersjef Arktisk Filharmoni)
● Anders Hovind (organist/kantor, tidl. nestleder Creo)
● Solveig Slettahjell (jazzvokalist, komponist)
Alliansene bedriver kompetanseutvikling og arbeidsfremmende tiltak. Kompetansehevingsprogrammet er ikke kun rettet mot alliansens ansatte, men er også et tilbud for nyutdannede kunstnere og for andre profesjonelle utøvere på de respektive scenekunstområdene.
Se også «Kurs og kompetanse».
Stortinget har slått fast at alliansemodellen er en arbeidsgiver. Stortinget anerkjenner alliansemodellen og at den har bred politisk forankring.
Alle kunstneralliansene evner å tilpasse seg den til enhver tid gjeldende innretning av arbeids- og velferdsforvaltningen og de lover og regler som gjelder generelt i arbeidslivet. Alliansen har faktisk en særegen rolle i å være en fleksibel ordning som raskt kan tilpasse seg endringer, og dermed gjør det enklere for frilanskunstnere å forholde seg til, og forstå gjeldende regler og generelle ordninger. Dette viste seg å være tilfelle for eksempel under pandemien og ved andre tilfeller av løpende justeringer i generelle ordninger.
Det er ingen motsetning mellom allianser og folketrygden og de generelle ordninger som gjelder. Allianser bidrar til å ivareta gjeldende intensjoner og prinsipper for et ordnet arbeidsliv og bidrar til at velferdsstatens rettigheter og plikter kommer til anvendelse også for frilanskunstnere. Kunstnerallianser bidrar til å sikre inntekt og kompensere for utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet og alderdom. Erfaringer både i Norge og Sverige har vist at alliansene fyller et tomrom der andre tiltak, ordninger og virkemidler langt på vei svikter.
Nei, tvert imot.
Alliansemodellen bygger på at de mest yrkesaktive innen sine scenekunstområder ansettes, og alliansene jobber aktivt med kompetanseutvikling og arbeidsfremmende tiltak for å øke de ansattes mulighet til mer arbeid. I tillegg må det dokumenteres høy grad av relevant yrkesaktivitet for å kunne forbli i alliansen over tid, og ansettelsen avsluttes om den ansatte musiker ikke lengre oppfyller kravet om kontinuerlig yrkesvirksomhet.
Lønnsnivået for de ansatte kunstnerne i alliansene ligger ifølge tariffavtalene over ytelser slik som dagpenger, men under lønnsnivået i de statlig støttede scenekunstinstitusjonene.
Erfaringer høstet både i Norge og i Sverige har vist at kunstneralliansene oppnår tverrpolitisk støtte over tid. Dette er også avgjørende for å sikre forutsigbarhet.
Musikeralliansen har så langt mottatt tilskudd for oppstart gjennom budsjettavtale mellom SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet i statsbudsjettet for 2022, og i revidert nasjonalbudsjett 2023. Flere partier har prioritert Musikeralliansen i sine alternative statsbudsjett (eksempel SV, Venstre, Rødt).
Norges første kunstnerallianse Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA), har vokst betydelig fra 20 ansatte kunstnere i 2012 til 114 i 2023, den ble styrket i 2017 til 2019 gjennom budsjettavtalen mellom Høyre, FrP, Venstre og KrF. I 2022 ble SKUDA ytterligere styrket gjennom budsjettavtalen mellom SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. SKUDA finansieres med fast tilskudd fra Kulturdepartementet, som utbetales av Kulturdirektoratet.
Musikeralliansen er et direkte svar på formuleringen i Hurdalsplattformen om at regjeringen vil: «Leggje til rette for fleire kulturarbeidsplassar og kompetansemiljø over heile landet» og «Styrkje kunstnarøkonomien og leggje til rette for at kunstnarar og kulturarbeiderar får betre rettar og arbeidsmoglegheiter».
Kunstnerallianser har blitt positivt omtalt i flere merknader fra Familie- og kulturkomiteen på Stortinget over tid (eks. i 2013, 2016, 2017 og 2024).
I Stortingets behandling av kunstnermeldingen “Kunstnarkår” i 2024, blir det påpekt at SKUDA har blitt trappet opp under regjeringer utgått fra både høyresiden og venstresiden i Norge, at svært mange aktører på feltet, både fra arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, understreker at SKUDA fyller en viktig rolle for å sikre flere skuespillere og dansere fast tilknytning til arbeidsmarkedet og det slås fast at alliansemodellen er en arbeidsgiver. Stortinget anerkjenner alliansemodellen som et prinsipp og Stortingets flertall likestiller Musikeralliansen og SKUDA.
Også i Sverige har ulike regjeringer i flere tiår støttet opp under kunstneralliansene og en rekke offentlige utredninger og meldinger til Riksdagen har demonstrert sterk støtte til kunstneralliansene.
